Hva en hypertekst?

I dette semesteret har det vært mye fokus på hypertekst de pedagogiske muligheter som dette mediet innebærer. Før utdype dette nærmere vil jeg definere hva jeg mener når jeg nevner begrepet hypertekst: jeg tenker på den hypertekst i sin videste definisjon som bunner i et utvidet tekstbegrep. Jeg mener altså ikke bare tekst som inneholder automatiske kryssreferanser til andre dokumenter. Med hypertekst mener jeg det som ofte blir betegnet som hypermedia, dvs. virtual reality der lenkene mellom informasjonsnodene (hyperlenkene) kan bestå av ulike informasjonsformer som f. eks.lyd- eller billedinformasjon. (se IKT i skolen på skolenettet.no om hypertekst)

Dette hypertekstbegrepet passer bedre til det vi møter når vi beveger oss i dagens World Wide Web, populært også kalt WEB 2.0.

Pedagogiske egenskaper av hypertekst

For å reflektere over pedagogiske egenskaper av hypertekst synes jeg at det følgende sitatet og tavlebildet om dataspill og læring som vi utviklet i forrige samling på HIAK danne et godt utgangspunkt:

”Hypertekstprinsippet er velegnet for å skumme gjennom store mengder med tekst. Vi kan velge ut emner som virker spesielt interessante og lese mer om disse, noe som gjør at alle vil ha en forskjellig opplevelse av den samme hyperteksten. En god hypertekst skal gi mye generell informasjon, kombinert med mulighet for fordypning på flere kunnskapsnivåer. En ulempe ved hypertekst er at mange lesere opplever å "gå seg vill" i tekstsystemet.” (IKT i skolen på skolenettet.no om hypertekst)

Når vi som pedagoger bruker hypertekst på riktig måte kan vi hjelpe elevene å differensiere og organisere læringsprosesser (mål i fagplanen AVIK 6300).

I en god hypertekst får eleven en rask oversikt over den sentrale informasjonen som skal formidles. For noen elever kan dette være nok. Elever som ønsker mer informasjon finner mulighter for fordypning på flere kunnskapsnivåer. Det som er viktig er at det er eleven som kan velger om og hva han ønsker å fordype – eleven styrer valg og bortvalg. Dette kan ha store konsekvenser for elevens motivasjon. Dette et også essensiell moment med tanke på et læringsperspektiv der eleven står i sentrum, der det er elevene som kjenner seg selv best og der det er eleven som kan best kan tilrettelegge for seg selv. Vi som lærere kan ikke lære elevene noe, vi kan bare veilede dem i å lære selv.

Å konfrontere elevene med gode hypertekster kan være å veilede dem. Her er det viktig at vi velger hypertekster som tar hensyn til elevens ståsted – til hans evner, interesser, og kunnskaps-/utviklingsnivå. Ved å velge riktig – og evt. begrense mengden og mangfoldighet av informasjon lenkene fører til - kan vi forebygge at elevene "gå seg vill. En viktig rolle oppgave til læreren er å analysere og vurdere (mål i fagplanen AVIK 6300) hypermedia i henhold til bl.a. de kriteriene jeg har nevnt.

For å fremme elevens motivasjon til å bruke hypertekst er det nyttig å ha et utvidet forståelse av begrepet. Informasjon kan presenteres multisensorisk, noe som mange elever opplever som mer spennende enn informasjon som formidles bare via en kanal.

Bloggene mine

Etter Trond ga meg tilbakemeldingen at han synes ”presentasjonsformen jeg har brukt i refleksjonsnotatet 2 ikke holder den standarden som forventes på dette nivået i studiet” har jeg flyttet mine refleksjonsnotater fra GoogleDocs (ref.not.1 og ref.not. 2) til egne blogger (se lenkene i sideelementet). Gjennom dette har disse notatene blitt mer oversiktlig. Leseren kan lettere navigere seg gjennom punktene ved hjelp av innholdsfortegnelsen og etikettene i sidestripen. Jeg synes denne presentasjonsformen utnytter kvalitetene til hypertekst på en bedre måte. Også layouten har blitt mer fancy – men det er min subjektive mening.

Layouten i alle mine refleksjonsnotater er enhetlig og skiller seg fra de andre bloggene mine – noe som hjelper leseren å se sammenhenger og avgrensninger mellom de ulike bloggene.